
Mishandling i nære relasjoner er dessverre en sakstype advokater ofte har befatning med, både som forsvarer og som bistandsadvokat.
Hva som regnes som mishandling i nære relasjoner, er definert i straffeloven § 282, med følgende innhold:
Les mer
Mishandling i nære relasjoner er dessverre en sakstype advokater ofte har befatning med, både som forsvarer og som bistandsadvokat.
Hva som regnes som mishandling i nære relasjoner, er definert i straffeloven § 282, med følgende innhold:
Les mer
Reglene for hvordan en sivil sak gjennomføres, er omfattende. Vi skal her se på noen sider av det mangslungne temaet sivilprosess. Den viktigste loven som regulerer sivilprosessen, er tvisteloven. Tvisteloven ble til i 2005 og erstattet tvistemålsloven fra 1915, som det var bred enighet om at var overmoden for revisjon.
Les mer
Strafferetten handler om hvilke handlinger og unnlatelser som er straffbare, og hva straffen kan bli. Straffeprosessen handler om hvordan en straffesak gjennomføres. Straffeprosessloven av 1981 (som erstattet den gamle straffeprosessloven av 1887), regulerer hvordan en straffesak gjennomføres.
Pengekrav har rettslig sett to sider. For det første har vi spørsmålet om hvordan pengekrav oppstår. Pengekrav kan oppstå for eksempel på grunnlag av avtale, eller man kan pådra seg et erstatningsansvar. En annen side av pengekravet er hva som skjer med det når man først har et pengekrav. Kan man motregne mot andre krav? Hva skjer når kravet skifter eier? Når foreldes kravet. Her skal vi se på noen av de rettslige spørsmålene knyttet til pengekrav.
Hovedregelen i norsk helserett er at helsehjelp kun kan gis med pasientens samtykke. Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1, første og annet ledd hvor vi finner følgende:
«Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen.
Ordet menneskerettigheter forbindes gjerne med politiske og filosofiske standpunkter om hva et menneskes rettigheter er. Menneskerettighetene har imidlertid fått et markant juridisk innhold gjennom konvensjoner som Norge har ratifisert, og sågar gjort til en del av norsk lovverk.
Hva likestillings- og diskrimineringsrett er, ser vi ved å lese likestillings- og diskrimineringslovens § 1 første ledd, som sier følgende:
«Lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person.»
I denne artikkelen skal vi se nærmere på rettsreglene som gjelder forvaltningen. Forvaltningen er det vi gjerne kaller den utøvende makt, departementer, NAV, kommuneadministrasjon, politi etc. Det finnes egne regelverk som regulerer forvaltningen på enkelte områder. Da snakker vi om spesiell forvaltningsrett. Eksempler på det er politirett, sosial- og velferdsrett, kommunerett, skatterett, skolerett etc.
Helseretten handler om de rettsreglene som gjelder innen helsevesenet. Her vil vi først og fremst se på rettsregler som gjelder pasienters rettigheter. I tillegg finnes det regler om blant annet organiseringen av helsevesenet og autorisasjon mm. For helsepersonell. Her vil vi konsentrere oss om den delen av helseretten som dreier seg om hvilke rettigheter pasienter har.
Kontraktsrett er en del av jussen som har nær sammenheng med avtaleretten. Selve navnet hinter om det; en kontrakt er jo en avtale.
Les mer