Fagartikkel om trygdesaker

Trygderettslige saker berører de aller fleste av oss i løpet av livet. Noen sakstyper kommer de fleste borti, slik som pensjon. De aller fleste vil også stifte bekjentskap med sykepenger. Andre sakstyper kommer man borti i særlige tilfeller, slik som for eksempel arbeidsavklaringspenger (heretter omtalt som AAP).

De sakene vi skal se på i det følgende, er alle omfattet av folketrygdloven. Det finnes også viktige deler av velferdsstaten som ikke er regulert av folketrygdloven. Et praktisk eksempel er stønad til livsopphold (ofte omtalt som sosialhjelp), som er regulert av lov om sosiale tjenester.

Felles for de ulike sakstypene

Den som ønsker en ytelse, omtales i folketrygdloven som «medlemmet», ikke søkeren, arbeidstageren, den sykmeldte etc. Vilkårene for medlemskap i folketrygden finner vi i folketrygdloven kapittel 2.

Hovedregelen om pliktig medlemskap i folketrygden finner vi i lovens § 2-1, som sier:

«Personer som er bosatt i Norge, er pliktige medlemmer i folketrygden.

Som bosatt i Norge regnes den som oppholder seg i Norge, når oppholdet er ment å vare eller har vart minst 12 måneder. En person som flytter til Norge, regnes som bosatt fra innreisedatoen.

Det er et vilkår for medlemskap at vedkommende har lovlig opphold i Norge.

Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke er ment å vare mer enn 12 måneder, regnes vedkommende fortsatt som bosatt her. Dette gjelder likevel ikke dersom vedkommende skal oppholde seg eller har oppholdt seg i utlandet mer enn seks måneder pr. år i to eller flere påfølgende år.»

Det finnes også regler om frivillig medlemskap i folketrygden i folketrygdloven § 2-7 for tilfeller hvor det etter en vurdering finnes rimelig at den det gjelder, kan være medlem av folketrygden.

Dagpenger

Regelverket for dagpenger finner vi i folketrygdlovens kapittel 4.

For å få rett til dagpenger må man ha tapt arbeidsinntekt som arbeidstaker på grunn av arbeidsløshet. Som arbeidstager i denne sammenhengen regnes også den som har inntekt utenfor tjenesteforhold når dette ikke er ledd i selvstendig næringsvirksomhet.

Det er ikke et hvert tap av arbeidsinntekt som erstattes ved dagpenger. Det finnes krav til minsteinntekt. Dette finner vi i folketrygdloven § 4-4 første ledd, som sier følgende:

«For å få rett til dagpenger må medlemmet

a)         i de siste tolv avsluttede kalendermånedene før det søkes om stønad ha hatt en brutto arbeidsinntekt som minst svarer til 1,5 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet, eller

b)         i løpet av de siste 36 avsluttede kalendermånedene før det søkes om stønad ha hatt en brutto arbeidsinntekt som minst svarer til 3 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet.»

Her introduseres leseren for begrepet «grunnbeløpet». Folketrygdens grunnbeløp justeres årlig og er fra 1.5.21 på kr. 106 399. Et slikt beløp som justeres årlig er praktisk å bruke også i annen lovgivning, for eksempel arveloven.

I likhet med sykepenger er dagpenger en tidsbegrenset ytelse. Det ytes hele eller graderte dagpenger i en full stønadsperiode på til sammen 104 uker til medlem som har hatt arbeidsinntekt, på minst 2 ganger grunnbeløpet i de siste tolv månedene eller i gjennomsnitt av de siste 36 månedene før søknadstidspunktet. Dersom inntekten har vært lavere enn 2 ganger grunnbeløpet, utgjør full stønadsperiode 52 uker.

Av andre sakstyper som omfattes av folketrygdloven, finner vi blant annet alderspensjon, stønad ved helsetjenester, stønad ved gravferd, yrkesskadedekning og ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon.

Sykepenger

For å ha rett på sykepenger, må man ha vært i arbeid i minst 4 uker umiddelbart forut for man blir arbeidsufør (folketrygdloven § 8-2 første ledd). Det finnes noen unntak fra den regelen. Sykepenger skal erstatte arbeidsinntekt, og man skal unngå at ordningen misbrukes. Derfor krav til å ha vært i arbeid fire uker forut for perioden hvor man er arbeidsufør. Men det finnes situasjoner hvor et slikt vilkår ikke passer. Når man mottar dagpenger, må man være reell arbeidssøker. Det er det ikke lett å være hvis man er syk. Derfor kan en som går på dagpenger, også motta sykepenger. Folketrygdloven § 8-2 sier følgende om i hvilke andre tilfeller man kan motta sykepenger selv om man ikke har vært i arbeid fire uker umiddelbart før man blir arbeidsufør:

«Likestilt med forutgående arbeid er tidsrom da medlemmet har mottatt en ytelse til livsopphold etter kapittel 4, 8, 9 eller 14. Foreldrepenger etter kapittel 14 opptjent på grunnlag av arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11 likestilles likevel ikke med arbeid. Dersom medlemmet har vært sammenhengende yrkesaktiv (eller mottatt ytelse etter kapittel 8eller 14) i minst fire uker umiddelbart før uttaket av foreldrepenger starter, kan det likevel gis rett til sykepenger.»

Hovedkriteriet for at man kan motta sykepenger, er at man er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade (folketrygdloven § 8-4 første ledd). Det finnes en rekke andre tilfeller hvor sykepenger innvilges uten at søkeren nødvendigvis er syk. Disse er listet opp i annet ledd. Ett eksempel er at man er innlagt i en godkjent helseinstitusjon.

Sykepenger er ikke noe man har rett på til ubestemt tid. Hvor lenge man kan få sykepenger, er regulert i folketrygdloven § 8-12 første ledd. Hvis man er arbeidstager, selvstendig næringsdrivende eller frilanser og har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 248 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. I annet ledd finner vi hva som skal til for at man igjen skal få rett til sykepenger. Har man vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at man sist fikk sykepenger fra trygden, får igjen rett til sykepenger. Det er ikke et krav at man faktisk har vært i arbeid i denne tiden. Har man for eksempel brukt deler tiden på studier, er det nok at man ikke har mottatt sykepenger fra NAV.

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Formålet med AAP finner vi i folketrygdloven § 11-1, som sier at:

«Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt for et medlem som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått nedsatt arbeidsevne og

a) får aktiv behandling, eller
b) deltar på et arbeidsrettet tiltak, eller
c) får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid.»

For øvrig har vilkårene for å få AAP, hva helsestatus angår, en del til felles med vilkårene for uføretrygd. Vilkåret finner vi i § 11-5, som sier følgende:

«Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at medlemmet har fått arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten. Sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen.

Ved vurderingen av om arbeidsevnen er nedsatt, skal det blant annet legges vekt på helse, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter på steder der det er rimelig at medlemmet tar arbeid.»

Uføretrygd

For å få innvilget uføretrygd, er det et flere vilkår som må være oppfylt. For det første må vedkommende har vært medlem i folketrygden i de siste fem årene fram til uføretidspunktet (folketrygdloven § 12-2). Det finnes noen unntak fra dette vilkåret. Vilkåret gjelder ikke for en person som har vært medlem i trygden i minst ett år umiddelbart før han eller hun setter fram krav om uføretrygd, dersom

a) vedkommende ble ufør før fylte 26 år og da var medlem i trygden, eller

b) vedkommende etter fylte 16 år har vært medlem i trygden med unntak av maksimum fem år.

Hovedvilkåret for uføretrygd finner vi i lovens § 12-6: «Det er et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende har varig sykdom, skade eller lyte.» Sosiale eller økonomiske grunner gir ikke rett til uføretrygd. Når det gjelder kriteriet sykdom, stiller loven krav til sykdomsbegrepet. Når det skal avgjøres om det foreligger sykdom, skal det legges til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Videre må den medisinske lidelsen må ha medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen.

Lovens § 12-7 setter opp et vilkår om at arbeidsevnen må være nedsatt med minst halvparten. Det finnes et unntak til det vilkåret. For personer som mottar arbeidsavklaringspenger når krav om uføretrygd settes fram, er det tilstrekkelig at inntektsevnen er varig nedsatt med 40 prosent.

Loven setter også opp noen kriterier for å vurdere hvorvidt inntektsevnen er redusert. Loven sier følgende: «Ved vurderingen av hvor mye inntektsevnen er nedsatt, legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter på hjemstedet eller andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid. Inntektsmulighetene i ethvert arbeid som vedkommende nå kan utføre (inntekt etter uførhet) sammenlignes med inntektsmulighetene som vedkommende hadde før uføretidspunktet (inntekt før uførhet). Dersom sykdommen, skaden eller lytet har redusert inntektsevnen gradvis over flere år, kan det tas utgangspunkt i inntektsevnen før sykdommen, skaden eller lytet oppsto.»

Fri rettshjelp

Klagesaker etter folketrygdloven er omfattet av fri rettshjelp. Rettshjelploven § 11 annet ledd sier at i klagesaker etter folketrygdloven § 21-12 kan søknad om fritt rettsråd kan innvilges til den som har inntekt og formue under bestemte grenser. Det innebærer at klagesaker i alle saker etter folketrygdloven faller inn under fri rettshjelp-ordningen. Dermed kan man få fri rettshjelp i sak om dagpenger, sykepenger, uføretrygd arbeidsavklaringspenger m.m. Derimot er det i utgangspunktet ikke fri rettshjelp dersom saken gjelder sosialhjelp, da slike saker ikke er omfattet av folketrygdloven.

Bilde: Ssu på Wikimedia Commons