Fri rettshjelp

Kort fortalt er det noen saker som dekkes helt eller delvis av det offentlige. Enkelte av sakstypene er behovsprøvd. Det vil si at man må oppfylle visse inntektskrav for å få dekket bistand for slike saker. Andre saker er derimot ikke behovsprøvd; man får dekket saksomkostningene til en advokat selv om man ikke oppfyller inntektskravet. Vi skiller mellom sakstyper som ytes som fri rettsråd, og saker som ytes som fri sakførsel.

For at man skal ha rett til fri rettshjelp, må visse vilkår være oppfylt. Inntektsgrensen for enslige personer er kr  320 000 i året. For ektefeller, samboere og andre som bor sammen og har felles økonomi for husstanden, er den kr 490 000 i året. Det er også et vilkår at man ikke har mer enn kr. 100 000 i formue.

Straffesaker 

  1. Alle varetektsfengslinger, pågripelser utover 24 timer og utlendingsfengslinger utløser rett til å få oppnevnt forsvarer/prosessfullmektig. Her får man som regel rett til advokat/forsvarer som det offentlige betaler for uavhengig av inntekt.

Sivile saker

I følgende saker har du rett til fri rettsråd selv om du ikke oppfyller inntektskravet eller formueskravet:

  1. Barnevernssaker for Fylkesnemnda for sosiale saker og for domstolene
  2. Saker for Kontrollkommisjonen for psykisk helsevern og rettssaker om utskriving fra tvungent psykisk helsevern
  3. Saker om militærnekting
  4. Saker om tvangsekteskap
  5. Saker hvor et voldsoffer krever erstatning fra gjerningsmannen
  6. Saker om erstatning for uberettiget straffeforfølgning
  7. For å vurdere anmeldelse i forbindelse med sedelighetssaker og menneskehandel

I følgende saker må man oppfylle inntektskravet:

  1. Barnefordelingssaker – spørsmål om samvær med barn, bosted samt foreldreansvar
  2. Saker om skifte og økonomisk oppgjør etter samlivsbrudd (separasjon, skilsmisse)
  3. Oppsigelse av leieforhold
  4. Usaklig oppsigelse i arbeidsforhold
  5. Erstatning for personskader
  6. Erstatning for urettmessig forfølgelse (for eksempel blitt pågrepet eller fengslet uten saklig grunn)
  7. Alle klagesaker etter folketrygdloven (for eksempel klage over avslag om uføretrygd, avslag om sykepenger, AAP eller stans av dagpenger m.m.)
  8. Klage over utvisningssaker (gjelder ikke utvisningssaker i henhold til §§ 66 første ledd bokstav b og c, 67 første ledd bokstav a, b, c og f, 68 første ledd bokstav a og b og 122)
  9. Klage over avslag på asylsøknad fra UDI (forutsetter at asylsøkeren velger en advokat før UDI oppnevner en advokat for asylsøkeren, og før vedtak om avslag om asyl blir fattet)
  10. Klagesaker over avslag om asylsøknader etter Dublin-avtalen