Advokatfirmaet Taha AS har arbeidet med en rekke sakstyper innen utlendingsrett, blant annet saker om asyl/beskyttelse, familiegjenforening, arbeidstillatelse, permanent oppholdstillatelse, statsborgerskap og utvisning. Jeg vil her skrive litt om noen av sakstypene vi jobber med.

​

Saker om beskyttelse

En av de mest sentrale bestemmelsene i utlendingsloven er § 28 som sier når en utlending skal anerkjennes som flyktning. Dersom utlendingen anerkjennes som flyktning, har vedkommende krav på opphold. Paragrafen har to alternative vilkår for å bli anerkjent som flyktning. Utlendingen anerkjennes som flyktning dersom han/hun enten

1. har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion,
   nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, og er
   ute av stand til, eller på grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope seg sitt hjemlands
   beskyttelse, jf. flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 artikkel 1 A og protokoll 31. januar 1967,
   
   eller
    

2. uten å falle inn under bokstav a likevel står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller
   annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til
   hjemlandet.

Det finnes også bestemmelser i utlendingsloven § 31 som sier når noen ikke har rett på flyktningestatus
selv om vedkommende oppfyller ett av vilkårene over. Det gjelder for eksempel hvis utlendingen har gjort
seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse utenfor Norges grenser før vedkommende fikk adgang til
Norge som flyktning.

 

Det som det er uenighet om i saker om beskyttelse, er som oftest ikke lovforståelsen, men om asylsøkeren
faktisk oppfyller kriteriene. I tillegg til sakens dokumenter (hvor særlig asylintervjuet er viktig), er

Informasjon på Landinfo et viktig verktøy. Informasjonen på https://landinfo.no/ er utarbeidet for norske

utlendingsmyndigheter og inneholder generell informasjon om forhold i ulike land.

 

I forvaltningssaker er hovedregelen at det som er mest sannsynlig, skal legges til grunn. Dette prinsippet

Gjelder ikke i saker om beskyttelse. Det er tilstrekkelig at hennes opplysninger fremstår som noenlunde
sannsynlige. Det har Høyesteretts slått fast i saken i Rettstidende 2011 side 1481.

 

Familieinnvandring

I utlendingsloven introduseres vi for begrepet «referanseperson». Det er den personen som søkeren ønsker å

Bli gjenforent med eller etablere familieliv med. Det kan være ektefelle, samboer, foreldre eller barn. Som
en slags sikkerhetsventil åpner utlendingsloven § 49 for at dersom sterke menneskelige hensyn tilsier det,
kan oppholdstillatelse også gis til andre typer familiemedlemmer.

 

Det stilles noen krav til referansepersonen. For at familiegjenforening kan gis med tanke på ekteskap, er det

Nødvendig at referansepersonen har arbeidet eller studet i Norge i minst fire år. Det gjelder når
referansepersonen har fått opphold i Norge ut fra noen av de grunnlagene for opphold som finnes i
utlendingsloven (for eksempel beskyttelse eller familiegjenforening). Kravet om fire år gjelder ikke dersom
ekteskapet var inngått eller barn er blitt unnfanget før referansepersonen reiste inn i Norge, eller dersom
partene har inngått ekteskap eller unnfanget barn mens begge har hatt oppholdstillatelse i Norge.

I søknader om familieinnvandring må også referansepersonene dokumentere at de har inntekt. I noen
tilfeller er det mulig å få unntak fra dette kravet. Hva kravet til inntekt er, finner man her. Som et eksempel:
dersom referansepersonen er i jobb, måtte vedkommende i 2020 ha en samlet inntekt på minst 273 648 før
skatt.

 

Oppholdstillatelse for arbeidstagere

 

Kapittel 3 i utlendingsloven inneholder bestemmelsene om oppholdstillatelse i forbindelse med arbeid eller

Studier. Etter lovens § 23 kan arbeidstagere etter forskrift vedtatt av kongen få oppholdstillatelse for å

Arbeide i Norge når fire vilkår er oppfylt.

 

For det første må søkeren være fylt 18 år.

 

For det andre må lønns- og arbeidsvilkår ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale eller regulativ
for bransjen. Dersom slik tariffavtale eller regulativ ikke foreligger, skal lønns- og arbeidsvilkår ikke være
dårligere enn det som er normalt for vedkommende sted og yrke. Dette er et vilkår som i praksis kan reise
noen bevisspørsmål, og hvor søkeren kan ha behov for juridisk bistand.

For det tredje må Søkeren omfattes av en kvote fastsatt av departementet eller stillingen kan ikke besettes av innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området. Det gjelder noen unntak fra dette (utlendingen kan ha rett til
opphold ut fra avtale Norge er forbundet av eller være sjøfolk om bord på norskregistrert skip).

For det fjerde må det foreligge et konkret jobbtilbud. Hovedregelen er at det skal gjelde heltidsarbeid for én
arbeidsgiver, men loven slår fast at unntak kan gjøres etter stillingens art.

 

Det finnes også regler om oppholdstillatelse å yte tjenester som utsendt arbeidstaker eller selvstendig
oppdragstager eller for å drive selvstendig næringsvirksomhet.

 

Permanent oppholdstillatelse

Reglene om hva som skal til for å få permanent oppholdstillatelse finner vi i utlendingsloven § 62. Den
bestemmelsen lister opp seks vilkår som alle må være oppfylt.

 

Det første vilkåret er et krav til sammenhengende opphold i Norge. Det kreves at utlendingen de siste tre
årene ikke har oppholdt seg utenfor riket mer enn syv måneder til sammen,

 

Det andre vilkåret går på at utlendingen fortsatt oppfyller vilkårene for en midlertidig oppholdstillatelse som
danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Her kan vi påpeke en mangel ved loven. Det står
omhandlet oppholdstillatelse som «danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse». Loven sier derimot
ikke noe om hva slags oppholdstillatelse som «danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse». Her
kunne lovgiveren med fordel ha rettet opp et informasjonsproblem.

 

Det tredje vilkåret stiller krav til søkerens vandel; det må ikke foreligge en utvisningsgrunn som nevnt i

utlendingsloven § 66.

 

Det fjerde vilkåret er at utlendingen har gjennomgått pliktig norskopplæring og behersker et minimum av
norsk muntlig.

 

Det femte vilkåret går på at utlendingen må ha gjennomgått pliktig undervisning i samfunnskunnskap og

ha bestått en avsluttende prøve.

 

Til slutt er det sjette vilkåret at utlendingen må ha vært selvforsørget de siste tolv månedene.

 

Utvisning

Reglene om utvisning finner man i utlendingsloven kapittel 8. Reglene ramser opp en rekke forhold som
kan gi grunnlag for utvisning. Det er en paragraf som hjemler når en utlending uten oppholdstillatelse kan

utvises, når en utlending med midlertidig oppholdstillatelse kan utvises, og når en utlending med permanent

oppholdstillatelse kan utvises. Ikke uventet skal det mer til for å utvise noen, jo sterkere oppholdstillatelse
de har. En norsk statsborger kan ikke utvises.

 

Et praktisk eksempel på grunn for utvisning finner vi i utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a) som sier

At en utlending uten oppholdstillatelse kan utvises «når utlendingen grovt eller gjentatte ganger har
overtrådt en eller flere bestemmelser i loven her, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt vesentlig uriktige
eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven, eller unndrar seg gjennomføringen av et vedtak
som innebærer at vedkommende skal forlate riket.»

 

Det er verd å merke at det ikke uten videre er nok for å vedta utvisning at et av vilkårene ramset opp i loven

Er oppfylt. Utlendingsloven § 70 krever at et vedtak om utvisning må være forholdsmessig. Som det heter i

Paragrafens første ledd: «En utlending kan ikke utvises dersom det i betraktning av forholdets alvor og

utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de

nærmeste familiemedlemmene. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende

hensyn.»

 

Fri sakførsel

Det kan gis fri rettshjelp i en del typer utlendingssaker. Eksempler på saker hvor det gis fri rettshjelp uten
økonomisk behovesprøving, er saker om bortvisning, utvisning, tilbakekall av tillatelse eller tilbakekall
av oppholdsdokument. Det er imidlertid ikke alle saker om utvisning hvor man kan få fri rettshjelp. Det
avhenger av grunnlaget for utvisning (utlendingsloven § 92.

 

Dersom man har søkt om beskyttelse og fått avslag av UDI, kan man få fri rettshjelp (fritt rettsråd) for å

Klage til klageinstansen UNE. Man får ikke fri rettshjelp for å bringe et negativt vedtak i UNE inn for retten.

Hvis man derimot har fått medhold i UNE, og saken blir brakt inn for retten, har man krav på fri rettshjelp.